8.12.10
Mange år som ufrivillig barnløs skapte så stor spenning i kroppen min at jeg hadde problemer med å omgås gravide, småbarnforeldre og situasjoner der barn ville være et tema.
Jeg følte misunnelse og kunne kjenne at jeg ble sint inni meg når andre sa at de var med barn eller klagde på alle problemene det medførte å være småbarnsforeldre.
Over tid ble dette tungt, både fordi man hele tiden tenkte på barn, eggløsning, gravide venner, og det føltes som om alt dreide seg om dette temaet.
Vi snakket jo mye om følelser rundt temaet ”Barn”, og de umiddelbare reaksjonene jeg hadde når dette tema dukket opp i hverdagen.
Etter 2 gjennomførte behandlingene med tankefeltterapi, følte jeg meg likegyldig i disse situasjonene, som tidligere vekket følelse av sjalusi og irritasjon.
Ved et par anledninger (like etterpå) gjennomførte jeg ”banke-serien” som jeg lærte under behandlingen.
Ett par måneder senere gikk det plutselig opp for meg at jeg på lang tid, ikke hadde tenkt noe særlig på temaet ”barn”.
Det var en lettelse å skjønne at spenningen hadde sluppet taket, og det uten at jeg hadde merket det.
Jeg har nå fått tilbake den opprinnelige, normale følelsen av å kunne glede seg på andres vegne.
Å jeg kan bruke min energi på det som er viktig for meg.
Det er deilig
J
anonym